Psykologi-innlevering

Oppgave 1

a) Temperament

Temperament er menneskers følelsesmessige reaksjoner. Mennesker reagerer ulikt, men alle har temperament. Hvordan reaksjonen blir avhenger blant annet av hvilken person det er, hvordan situasjonen arter seg og en mengde andre ting. Mennesker er forskjellige. Noen er nesten alltid glade, andre er ofte pessimistiske. Andre mennesker igjen kan ha helt andre egenskaper, for eksempel sinn e eller forsiktighet. Man tror at forskjeller i temperamentet delvis skyldes ulikheter i hjernen, nervesystemet og de fem sansene. Dette fører til at forskjellige personer har forskjellige "terskelverdier". I psykologien blir mener man at temperamentet sannsynligvis går i arv. Temperamentet kan altså være medfødt. Medfødt betyr det genetiske og det man blir utsatt for i fosterstadiet. Temperamentet kan også bli påvirket av det miljøet man vokser opp i. Vanligvis lærer vi hvordan vi skal kontrollere temperamentet så vi ikke skader andre. Hvis man ikke lærer dette, kan det få konsekvenser senere i livet. Man er ikke enig i hvor stor grad temperamentet er medfødt og tillærte responser. De lærde strides, og de vil nok fortsatt stride en stund til. Temperament brukes gjerne, feilaktig, om sinne. Temperament er ikke nødvendigvis sinne, men alle mulige måter å reagere på.

b) Reflekser

Reflekser er reaksjoner som for eksempel å vi rykker til når vi hører en brå lyd, og å dra tilbake hånden når vi stikker eller brenner oss. Vi har mange forskjellige slags reflekser. En annen refleks er at øyet blunker når det blir utsatt for for sterkt lys eller en truende gjenstand eller bevegelse. Noen reflekser er medfødte, det vil si at de ikke lar seg styre med viljen, samtidig som de ikke kan styres med viljen. Andre reflekser har vi lært oss, men bygger på de medfødte. Et eksempel på en medfødt refleks er griperefleksen et spedbarn har. Spedbarna griper automatisk alt de får stukket opp i hånden. En annen refleks er at når man har vært lenge under vann uten oksygen, må man før eller siden opp til overflaten for å få luft. Det finnes også noe som heter "refleks-reaksjon". Dette er, som navnet tilsier, en blanding av refleks og reaksjon. Hvis dommeren blåser feil, kan man få en kraftig reaksjon. Denne reaksjonen kan man ikke forhindre, men man er klar over hva man gjør. Skillet mellom refleks og reaksjon kan noen ganger være tynt, selv om det er to forskjellige ting.

c) Drifter

Drift, eller instinkt, er et medfødt anlegg til å utføre en spesiell handling. Drifter blir brukt i forbindelse med at handlingen blir utløst av et behov. En drift blir utløst av et signal eller en stimulans. En stimulans er noe vi ser hører eller føler, og som fremkaller den spesielle reaksjonen. Et eksempel på en drift er en baby som leter seg fram til morens bryst, uten i det hele tatt å vite hva den driver med. Det er instinktet eller driften som driver den. I motsetning til en refleks, kan driftene til en viss grad styres av læring og vilje. Noen drifter går i arv, mens andre er tillærte. I tenårene blir seksualdriften viktigere og viktigere. Vi får lyst til å kjele med vår egen kropp, og til å ha seksuelle opplevelser med andre. Om man lar denne lysten få uttrykk i handling eller ikke, kan man selvfølgelig velge selv.

d) Preging

Et kjent eksempel på preging, er gåsungene som fulgte etter den østerrikske etologen Konrad Lorenz overalt hvor han gikk. De skulle vanligvis ha fulgt etter gåsemor, men ble preget av ham fordi han tok hånd om dem fra de ble klekket ut. Vi snakker om preging for dyr, og det betyr en sterk binding til et annet individ eller gjenstand. Denne bindingen skjer vanligvis tidlig i livet. Mekanismen til å bli preget er medfødt, men det trengs en utløsende faktor i løpet av en kort tidsperiode for at den skal bli utløst. Etter en stund forsvinner muligheten for å bli preget. Hvis Konrad Lorenz hadde kommet noen dager senere ville ikke gåsungene ha godtatt han som mor. Preging kan også foregå senere i livet, for eksempel i forbindelse med en traumatisk opplevelse. Etter en slik sterk hendelse, blir man ofte preget av det som har skjedd. At man oppfører seg som et idol er vanligvis ikke preging. Det er stort sett etterligning, selv om det kan ligne preging på mange måter. Noe av det samme som preging er den viktige kontakter mellom mor og barn rett etter fødselen. Preging for mennesker betyr en tilknytningsevne og -adferd som en disposisjon eller tilbøyelighet.

e) Homøostase

Selv om temperaturen kan variere mye, holder kroppstemperaturen vår seg omtrent lik. Hvis vi ikke beveger oss så mye, holder væske-balansen seg også ganske lik. Dette skjer fordi kroppen hele tiden prøver å ha en indre likevekt. Kroppen vil ha det indre miljøet konstant, selv om det skjer endringer i det ytre miljøet. Dette kalles homøostase, og er medfødt. Homøostase er grunnen til at vi gjør mye av det vi gjør, særlig de handlingene som kommer av fysiologiske behov. Hvis likevekten blir forstyrret, skjer det mange ting på en ting i oss. Først oppstår det et fysisk behov for gjenopprette balansen. Så skaper kroppen en psykisk drivkraft, det vil si å gjøre noe for å tilfredsstille behovet. Et eksempel: Vi føler oss sultne. Kroppen signaliserer at den trenger mat. Deretter prøver den å gjøre noe for å få dekket behovet. Så går vi ut på kjøkkenet eller til en kiosk eller restaurant og får oss noe og spise og drikke. De psykologene som prøver å forklare all menneskelig oppførsel på bakgrunn av homøostase, er blitt kritisert for å være for trangsynte. Mennesker har nemlig andre viktige behov, blant annet behovet for forandring og for kjærlighet.

Oppgave 1

a) Forsvarsmekanismer

Forsvarsmekanismer er funksjoner som trer i kraft for å beskytte oss mot en tanke eller følelse som vi ikke vil ta inn over oss. Vi vil bevare selvbildet vårt. Fortrengninger brukes gjerne i forbindelse med forsvarsmekanismer. Freud mente at vi har mange forsvars-mekanismer. Forsvarsmekanismene er i bruk for at vi ikke skal miste det selvbildet vi (tror vi) har. Noen av forsvarsmekanismene foregår ubevisst.

b) Forskjellige forsvarsmekanismer

Fornekting

Fornekting foregår ved at en person totalt nekter for at en spesiell ting som har skjedd. Grunnen til at vi fornekter, er at vi vil unngå at smertene skal ta tak i oss. Fornekting kan ha mange grader. Man fornekter ting til daglig uten å tenke over det, men det blir straks mer alvorlig hvis man for eksempel fornekter at man har en farlig sykdom. Man kan til slutt virkelig tro på det man fornekter, og lage sin egen sannhet.

Forskyvning

Forskyvning er når sinnet går ut over noe annet eller noe andre enn det eller de som forårsaket disse følelsene. Det kan føles befriende å få ut aggresjonen på noen uskyldige istedenfor å prøve å løse det som er problemet. Hele grupper blir noen ganger dømt til syndebukker for å forskyve et problem, som for eksempel jødene under den andre verdenskrig

Projeksjon

Projeksjon forekommer når vi påstår at andre har de egenskapene vi selv har, men ikke vil godta. Hvis vi irriterer oss over noe hos andre, kan dette være egenskaper som vi ikke vil ha hos oss selv. Vi blir irriterte på den andre personen isteden for på oss selv.

Reaksjonsdanning

Reaksjonsdanning skjer når vi snur truende følelser til det motsatte. Personer kan være livredde for å slippe fram sine egne følelser. Reaksjonsdanning skjer nesten helt ubevisst, uten at vi mener det i det hele tatt.

Rasjonalisering

Rasjonalisering er å forsøke å rasjonalisere eller bortforklare noe vi har gjort som passer dårlig med vårt eget selvbilde. Svært ofte gjemmer bruker vi rasjonelle omskrivninger isteden for å godta det vi har gjort. Denne forsvarsmekanismen kalles også intellektualisering.

Regresjon

Regresjon opplever vi når vi prøver å drømme oss tilbake til en tidligere periode i livet vårt da alt var så mye bedre. Denne forsvarsmekanismen brukes når vi føler at vi ikke greier å løse situasjoner på en god nok måte. Hvis vi blir syke kan vi noen ganger oppføre oss som små barn og ha lyst til at noen skal ta av oss. Regresjon er bra for alle, bare det ikke blir en flukt fra et problem vi ikke orker å løse.

Dagdrømmer

Dagdrømmer bruker vi når vi har lyst til å komme oss bort fra virkeligheten, som ikke alltid er slik vi ønsker. Vi slipper å ta inn over oss de problemene som rammer en i den virkelige verden. Man kan ofte finne det tilfredsstillende å identifisere seg med idoler man ser opp til.

Eskapisme

Eskapisme betyr virkelighetsflukt. Eskapisme finnes i mange forskjellige former. Man kan bli opphengt i for eksempel en hobby, interesse eller arbeidet, for å prøve å holde seg unna en vanskelig/umulig livssituasjon. Eskapisme og dagdrømmer går ut på det samme, og blir plassert på en glideskala. I den ene enden av skalaen finner vi de som drømmer om noe, men som ikke helt tør å gi slipp på det de allerede har, mens i den andre enden finner vi personer som virkelig "tar av" og gir fullstendig blaffen i regler, normer og fornuft for å leve ut sin drøm. Sterk religiøse oppfattes som en viss grad av eskapisme. Sterke sinnslidelser blir sett på som en form for eskapisme. Eskapisme kan også virke som en hvilepause, der man slapper av i sin egen lille verden et øyeblikk for senere tatt. å komme ut i virkeligheten.

Humor

Humor blir betegnet som den mest konstruktive forsvars-mekanismen vi har. Humor får oss til å se ting/hendelser på forskjellige måter og fra forskjellige vinkler. Ofte kan det være bra å finne dobbeltbetydninger og overraskende motsetninger på et problem. Vi blir kvitt spenninger og vi blir klar for nye utfordringer.

mr-xc2i.net ©2000 Gonzales Productions